Sunset at larkollen. Photo by Marianne Ihlen

Sitter i sengen en tidlig morgen, solen skinner og jeg føler at akkurat nå skal jeg se resten av filmen til Jan Christian.

Bare meg og ord og bilder. Det er tydelig at du og Axel er sjelevenner og alt fra humor og alvor og livet og menneskene blir bare vakrere og vakrere.
Gjennom det hele lever kjærligheten. Til slutt leser Axel fra «Lul» med det lille blå lyset ved sin side da kom tårene, etter alle disse årene skulle noe atter en gang briste – gi slipp – så jeg kunne åpne hjertet enda en gang uten å lukke det igjen. En nydelig sekvens av dokumentaren, der det kommer så tydelig frem hvor sårbare og ydmyke vi alle er. Husker dagene ombord i Amber.
I love that man. He was a «Sailor» and also a Captain.
Marianne